Litt om NAV

Det har ofte forundret meg hvorfor ansatte i NAV må skjerme seg. De stenger telefonen sin noen timer for å jobbe med saker. Og dermed er de skjermet fra oss brukere. Ergo skjermet fra jobben sin. Kjenner vi til en annen yrkesgruppe som gjør det samme? Jeg kan ikke komme på noen.

Jeg har tidligere jobbet på trygdekontor. Jeg var en av de få som hadde telefonen åpen hele dagen. Jeg stengte den kun ved pauser, møter, eller for å gjøre mitt fornødne. Merkelig nok så gikk sakene unna på den måten også. Hvis jeg satt med et problem, så kunne det være at akkurat den brukeren ringte for å oppklare det ene problemet og da slapp den saken å bli liggende i flere måneder. Jeg synes det var genialt.

Nå er jeg bruker og ikke ansatt lenger. Jeg tilhører nå et mindre kontor med få ansatte. Det har nå blitt en vane at jeg ringer og får beskjed om at saksbehandler er i møte, eller sitter i telefonen eller ikke har telefontid (de tar ikke inngående, bare utgående).

Jeg legger da igjen beskjed om at denne saksbehandleren får ringe meg. Da sitter man og venter på denne tlf som aldri ringer.

Jeg har vært i kontakt med dem utallige ganger for denslags småting som for lite utbetalt p.g.a. feil utregning eller for mye trukket skatt. Og når man da ringer og kanskje er så heldig å få snakke med noen, så får man inntrykk av at de ikke har gjort noe feil. Svaret er: da får du det etterbetalt på neste mnd. da, vet du. Hvorfor det? Skal alle mine regninger ligge en mnd. ekstra fordi NAV har gjort feil? Ja selvfølgelig! Hvis NAV sier det, så må de jo det! Man har ingenting å stille opp med. Det er mulig jeg er gammeldags, men hva med et beklager? Det har jeg til dags dato aldri hørt fra den kanten.

Litt om meg

Jeg har vært ute av arbeidslivet siden 2001. Først sykepenger, så rehabiliteringspenger, så attføring og så rehabiliteringspenger igjen

Problemene startet på vårparten 2005. Trygdekontoret sendte henvisning for utredning av ME til vår fremste ekspert her i landet på ME, Prof. Harald Nyland ved Haukeland sykehus. Grunnet lang ventetid fikk jeg ikke time før i mars 2006. På denne tiden gikk jeg på rehabiliteringspenger fordi jeg var under behandling for nakkeskaden min. Jeg ble ikke bedre, så tr. kontoret stoppet utbetalingen og ba meg søke attføring. Jeg gjorde så og fikk avslag med begrunnelse at jeg ikke trengte assistanse derfra til å skaffe meg arbeid.

Med min yrkesbakgrunn ville jeg ikke ha problemer med å skaffe arbeid på egen hånd. Jeg hadde da vært borte fra arbeidslivet i 4 år, og var selvfølgelig ikke i stand til verken å søke jobb eller i det hele tatt jobbe. Jeg var derfor uten inntekt frem til sommeren 2006 – tilsammen 11 mnd.. Da var det plutselig noen som mente jeg kunne søke attføring på nytt. Jeg gjorde så og fikk det innvilget mens ankesaken på tidsbegrenset uførestønad gikk sin gang. Jeg var på denne tiden fortsatt gift. Da attføringspengene startet opp, og jeg endelig fikk penger å leve av igjen, var ekteskapet mitt over.

Jeg er en av de mange med sykdommen ME. Har også et par andre diagnoser. Den ene er en nakkeskade som ikke er godkjent av NAV.

Jeg trodde at det å få en diagnose på papiret ville hjelpe meg ift trygderettigheter og hjelp ellers. Det første jeg søkte var tidsbegrenset uførestønad. Denne ble avslått. Jeg måtte nok gjennom attføring først, ja. For å sjekke ut om jeg hadde restarbeidsevne. Jeg skaffet advokat og anket vedtaket, men attføringen måtte gjennomføres. Jeg møtte 3 ganger – tilsammen 60 minutter før jeg kollapset og ble sendt hjem i drosje. Restarbeidsevnen min var på ca. 60 min. Jeg var ikke så overrasket fordi jeg har gjennomgått attføring tidligere med like nedslående resultat. Men nå måtte jo dette sjekkes ut på nytt fordi det nå var snakk om en helt “ny” diagnose. Akkurat som restarbeidsevnen hadde økt betraktelig ved å få enda en diagnose!

Etter flere mnd. ble vedtaket omgjort og TU innvilget. De tilbakedaterte fra datoen jeg søkte. I ettertid har jeg fått innvilget parkeringsbevis fra kommunen fordi de forstår at jeg har gang- og forflytningsvansker.

Jeg søkte støtte til bil. Fikk avslag fordi saksbehandlerne hadde brukt feil og foreldede opplysninger i behandling av søknaden. I avslaget skrev de at de var enig i at jeg var for syk til å benytte offentlige transportmidler, men transportbehovet mitt måtte nok dekkes på annen måte enn ved egen bil. Fikk innvilget grunnstønad til utgifter til transport (herunder off. transport som de hadde sagt jeg var for dårlig til å benytte meg av). Jeg ble anbefalt å søke om TT-kort. TT-kort ble innvilget med kr. 2000,- pr. halvår. Jeg kunne benytte beløpet helt fritt til fritidsreiser. Her må jeg legge til at jeg har flere km. til nærmeste butikk, og flere mil til nærmeste familie, så det sier seg selv at dette ikke er det optimale tilbud.

Jeg har brukt opp halvparten av dette beløpet på et besøk til nærmeste kjøpesenter, og det er ikke nytt påfyll før 1. juli.

Jeg anket bilavslaget også.

Så fikk jeg innkalling til en av NAVs spesialister for å sjekke funksjonsnivået mitt. I løpet av denne timen skulle gangfunksjonen min sjekkes. Alle dere som har litt greie på ME, må sikkert le litt nå. For alle vet jo at vi kan gå i løpet av en time?!

Kjære spesialist: jeg kan gå! Det er hvordan jeg blir etterpå som er det STORE problemet! Jeg har ikke brukket beina, jeg har ME!

Jeg forstår veldig godt at det ikke skal være enkelt å få innvilget støtte til bil, for det er mange penger det er snakk om, men vær så snill! Når dere først sjekker så grundig, så forlanges det at dere ihvertfall bruker spesialister som har satt seg inn i den enkeltes sykdom! Søknadsprosessen skal vel ikke kun kvalitetssikres for dere? Hva med oss? Det er vi som har søkt, og det forventes og forlanges en skikkelig og grundig behandling av søknaden! Og vi vil bli møtt med respekt!

Litt om NAV igjen

Nav klager bestandig på stor arbeidsmengde hvis man spør litt inngående om hva alle feilene kommer av. Dette forstår jeg ikke. Det er ikke noe nytt at arbeidsmengden er stor. Det har den bestandig vært.

Er det slik at hvis man jobber i NAV, så kan man gjøre ubegrenset antall feil, for så å skylde på den store arbeidsmengden, nye datarutiner, ferietid, eller lignende?

Alt skulle bli mye bedre med den nye sammenslåingen til NAV. Hvis du spør om det er blitt bedre, så svarer de med et sukk og ramser opp en masse andre nye rutiner, utskilling av arbeidsområder, nye rutiner ved automatisk overføring av skattekort eller nye stønadsordninger som er i anmarsj.

Og til slutt..

Da jeg fikk diagnosen i mars 2006, konkluderte Nyland med ME moderat grad. Nå, snart 2 år senere heller den nok mer over til alvorlig grad.

Jeg er ikke nevrolog, så jeg kan ikke forklare hvorfor jeg er blitt verre, men jeg er overbevist om at dette årelange slitet og kampen mot NAV er hovedgrunnen.

I mitt vedtak for tilståelse av tidsbegrenset uførestønad, står det bl. a: Den beste behandlingen du nå får er å tilrettelegge de aktiviteter du må gjennomføre i løpet av dagen, og ikke bli utsatt for stress av noe slag.

Til dette har jeg bare en ting å si: Hva om dere leste det dere selv skrev, og ikke bare masseproduserte vedtak?

Popularity: 66% [?]