VG ødelegger kronikk
Rockette | 11.02.08 | Kommentarer 25
Lørdag publiserte VG en kronikk av Vegard Bruun Wyller, en av de fremste ekspertene på Myalgisk encefalopati (ME) her i landet.
Kronikken, Sykdomsmekanismer ved ME, handler om hvordan ny forskning antyder genetisk disposisjon ved utmattelsestilstander. Den tar også for seg symptomer, biologiske funn, stressrespons-dysfunksjon samt en god del om “skyttergravskrigen” som foregår mellom faggrupper i debatten om ME.
Debatten preges av aktører som anser de biologiske funnene hos ME-pasienter for gjensidig eksluderende. [...] Denne skyttergravskrigen, der begge parter henter ammunisjon fra en nærmest dogmatisk reduksjonisme (psyke vs soma), fremmer hverken vitenskapelig innsikt eller gode helsetjenester.
Wyller advarer mot denne skyttergravstendensen og oppfordrer fagekspertisen til å forene krefter i en søken etter helhetlige og intergrerte forklaringsmodeller.
Han skriver om forskningen på Rikshospitalet der de fokuserer på den delen av det autonome nervesystemet, sympaticus, som kompenserer for ytre belastninger. Deres forskning tyder på at ME-pasienter lider av en vedvarende stressrespons. Dette får uheldige konsekvenser for en rekke organsystemer.
Wyllers poeng er at det finnes kroppslige stressreaksjoner (eks. infeksjoner og skader), såvel som mentale, og at det derfor blir feil å snakke om ME som en utelukkende somatisk eller psykisk lidelse. Det er den genetiske og individuelle evnen til å takle stress/ infeksjoner/ skader som er avgjørende for om et menneske utvikler ME eller ikke.
De viktigste utløsende årsakene synes å være infeksjoner som kyssesyke eller mykoplasma-lungebetennelse, dramatiske livshendelser, dødsfall i nær familie, samt kroppslige påkjenninger som kirurgiske inngrep og ulykker.
Han mener det ikke er noe kontroversiellt over å avvise markerte skiller mellom kropp og sjel. Det er i samsvar med med moderne hjerneforskning – at både mentale og kroppslige prosesser kan bidra til sykdomsutvikling. Det er for eksempel allment akseptert at dødsfall i nær familie øker risikoen for visse kreftformer, samtidig som livsførsel og arvelig disposisjon selvfølgelig også har betydning.
Kronikken er på en helside. I en liten bisetning, der Wyller snakker om sammenheng psyke og soma, sier han at adferdsterapi og kognive teknikker kan synes å hjelpe fordi det fremmer tankemønstre som påvirker sympaticus.
Ut fra denne lille bisetningen har VG klart å blåse opp et bilde av Phil Parker, grunnleggeren av The lightning process (LP) over en femtedel av siden, med underteksten: “Artikkelforfatteren skriver at han forstår hvordan psykologiske teknikker som The Lightning Process kan fungere” (Her bør jeg kanskje skyte inn at det råder stor uenighet rundt effekten av The lightning Process)
VG har tidligere publisert en rekke ukritiske artikler om “Lynprosessen”. At de bruker Wyllers kronikk til å selge LP ytterligere, finner jeg betenkelig. Spesielt fordi Wyller tidligere har gitt uttrykk for at han ikke tror på snarveier ut av utmattelsestilstander.
Mange ME-pasienter gjør litt mer enn de egentlig orker på gode dager, dermed får de store svingninger i helsetilstanden. Aktiviteten bør økes gradvis og etter en plan. Wyller viser til at psykiske forhold kan bidra til sykdomsutviklingen. Grunnen er at tanker og følelser påvirker andre kroppslige prosesser, også på cellenivå. Flere alternative behandlingsmåter lover resultater innen ME, men Wyller er forsiktig med å anbefale noe som ikke er prøvd vitenskapelig.
-VG 16. september 2007-
Jeg blir litt vrang av VGs form for propaganda. Eller anyones form for propaganda om “revolusjonerende” behandlingsmetoder. Når du har vært tappet for energi og inaktiv i flere år, sier det seg selv at du ikke er oppe og hopper etter et todagers-kurs i tanketeknikker.
Underlig nok skjønner ikke alle det. Siden lørdag har jeg blitt kontaktet av syv (velmenende) bekjente som vil vite hvorfor jeg ikke prøver LP. De snakker om Phil Parker som “den ledende i verden på ME”, og hvordan kan jeg vite at LP ikke fungerer når jeg ikke er interessert i å forsøke? Og så synes de jeg er veldig negativ og at jeg bare kan ha det så godt, og kanskje er det fordi jeg er så negativ at jeg ikke har blitt frisk. *spissformulert*
Naturligvis er det en fordel at ME belyses, men at VG ødelegger en ellers informativ kronikk ved å pushe omdiskuterte behandlingsmetoder på denne måten gjør ikke akkurat de ME-rammedes situasjon lettere.
Ellen V. Piro i Norges ME-forening sier det slik i Budstikka:
- Vi er veldig bekymret over det presset som blir lagt på disse pasientene av velmenende venner, familie og pasienter som har gjennomført Lightening-prosessen. Denne behandlingen er ikke for alle. Oppfølgingsstudier i England viser også dette.
Nå frykter hun at ryktene om enda en mirakelkur skal føre til falske forhåpninger og unødvendig press på desperate pasienter.
- Det er ikke det at vi er negative. Det er flott at mange syke mennesker får hjelp og blir bedre, men man skal være klar over at man ikke får noen garanti og at det ikke er ufarlig.
Popularity: 45% [?]
Arkivert som: MEninger
Kommentarer (25)
Legg inn en kommentar | Trackback URL
Jeg reagerte akkurat på det samme, Rockette. Hvorfor i himmelens navn de blåste opp det bildet av Parker, er meg en gåte. Jeg ble skikkelig grinete av akkurat det. Men kronikken var veldig god.
Veldig bra skrevet!
Tror nok VG har en persolig agenda når det gjelder LP… Supert om noen i redaksjonen der har blitt bedre med LP, men la oss andre få bestemme selv hva vi vil utsette våre kropper for uten press med hjelp fra riksmedia!
Godt å høre at jeg ikke var den eneste som røyk i lufta av det, Iskwew og Beamer.
Hva er egentlig VGs agenda i forhold til LP? – noen som vet?
Jeg vet ikke, men det som er sikkert er at de selger flere aviser på Parker (“Det er et mirakel!”) enn på Wyller (“Vitenskapelig vet vi ikke alt”).
Det handler om å selge aviser, samt at journalister ikke alltid er like flinke til å gå i dybden eller bruke sin kritiske sans.
Jeg vet ikke hva som er VG’s agenda. Bare en antagelse jeg har etter å ha lest vinklingen deres i det siste.
Jeg er enig med Iskwew i at den tabloide varianten selger mer aviser, og absolutt passer inn i VG’s profil ellers. Men i en tabloid setting hadde det vært like interessant å skrive med negativ vinkling…
Når det gjelder journalisters evne og vilje til å gå i dypden og bruke kritisk sans, så tror jeg faktisk at akkurat det med ME er en ganske spesiell sak for de…
Det jeg vet er at en journalist i VG-redaksjonen fikk ME og at det var utløsende årsak til at de startet artikkelserien de hadde høsten 2006. En artikkelserie som har gjort mye for at diagnosen ME er såpass kjendt som den er i dag.
At fokuset nå har snudd til å omhandle LP som “den store løsningen” kan selvfølgelig være tilfeldig i forhold til akkurat den personen. For alt jeg vet, så er den personen fortsatt syk og skeptisk til LP og opplever et enormt press fra sine kollegaer.
Det var interessant, Beamer.
Den artikkelserien var veldig viktig, for den bidro til at ME ble kjent og den har definitivt bidratt til presset mot Storting og Departementer for å bedre situasjonen for pasientene.
Det kan være tilfeldig at LP omskrives som det gjør i VG. Eller det kan ha en sammenheng. Men det som er sikkert er at Mirakler skaper gode overskrifter, og slikt selger aviser. Det jeg skulle ønske er at de hadde gravd litt mer.
Jeg er enig i at VG har gjort en kjempejobb med sine artikler.
Det kan jo også være at de faktisk tror på LP og at de føler at de gjør oss en tjeneste ved å informere om det.
Å skrive artikler om det er i og for seg greit nok, men da bør de – som Beamer nevner – også se på det fra et kritisk ståsted.
Men å legge det slik i kronikken til Wyller… Jeg lurer på hva han synes om det…
En stor sannhet i det som skrives her ja.
Samboeren min mente at man kunne tolke det som om at behandlig som Lynprosessen kan gi bedring for enkelte.
Jeg var ikke helt enig. Dersom jeg ikke viste mye om ME og kjente noen som hadde sykdommen, ville jeg nok ha gitt han eller henne et velment råd om å prøve det.
Jeg finner et litt merkelig at VG utelukkende kan skrive positivt om dette.
Ja ikke vet jeg, kan jo hende de har gravd dyp når det gjelder LP, men funnet ut at dette er utelukkende positivt.
Jeg blir så lei meg.
Presset er så stort, og jeg venter nå bare på å få alle disse velmente rådene somjeg fikk sist VG skrev om LP.
Jeg er lei av å forsvare meg, og sitte med denne følelsen om at det er min skyld at jeg ikke vil bli frisk!
“For hva betyr vel penger dersom man får eviggod helse?!”
For alt jeg vet kan LP være helt supert og virkelig løsningen på alt.
Men så lenge jeg synes det lukter svidd av hele greie, og man må finansiere det hele av engen lomme, uten at det finnes dokumentasjon, så avventer jeg.
Du har så rett, Anna. Det lukter svidd lang vei.
Vi får holde hodene våre så hevet vi kan under gitte omstendigheter, og følge de veiene som føles best for oss selv.
:-)
Veldig bra blogginnlegg! Du burde sende det til VG som et innlegg, slik at leserne og kanskje de selv blir bevist hvordan “vinklingen” deres føles.
Det skulle du gjort, ja. Rockette!
Enig med Tony, men tror dessverre det er for sent nå med akkurat dette innlegget… Avisene er veldig kresne på å ha enerett på slike innlegg, og lite villige til å trykke noe som har vært “publisert” før. Usikker på om VG har slike forbehold, men Aftenposten har det i alle fall, vet jeg.
Ja, det er nok det, Beamer. Men forhåpentligvis er det noen i avisen som leser, og kanskje tenker en tanke eller to på hva de holder på med.
[...] bruke en bisetning i Wyllers kronikk i VG til å markedsføre Parker og LP (tråden ligger også i MEblogg). Mediefokuset på LP og Parker er preget av nesegrus [...]
Det forundrer meg hvor negative det går an å være til en behandlig som har gjort så mange ME-syke friske. Som far til en av de alvorligst ME-rammede i landet vet jeg så altfor godt hva ME er. Vår datter er dessverre alt for syk til å motta LP-behandling nå. Kjemper for øyeblikket for livet hennes. Likevel gir vitnesbyrdet fra flere titalls personer vi har snakket med den siste tida oss virkelig håp om at det finnes en måte å bli frisk på.
En skal være rimelig sta dersom en ikke tror på når personer forteller at de har vært sengeliggende i flere år, reiser til London i rullestol og får flere seter på flyet fordi en en nødt for å ligge hele veien, og som etter 3 dager kan fortelle at de nå er blitt helt friske.
Skal vi fornekte dette?
Jeg vet det finnes mange kreftrammede mennesker som ikke har blitt friske etter cellegiftbehanling. Skal dette da være årsak for å nekte å motta slik behandling dersom jeg selv skulle få kreft?
La oss heller takke for alle som er blitt friske, samtidig som vi må innrømme at det er omtrent uforståelig at en kan påvirke nervesystem og en nevrologisk sykdom med mentale teknikker og trening.
Kan hende vi må bøye oss for ting vi ikke forstår.
Selv synes jeg det er mer interessant at enhver kritikk av dette møtes med slike synspunkter som dine – det virker som om enhver kritikk tas som et angrep. Det hintes om at man ikke unner folk å bli friske, etc.
Jeg ønsker å vite hvorfor de blir friske og hvor lenge de er det. Vet jeg ikke det kan jeg ikke bedømme om dette er noe for hun jeg er pårørende til.
ME-pappa:
Hva var det ved denne bloggposten du føler er et angrep eller en fornektelse?
Jeg reagerte først og fremst på VGs malplasserte reklameboard for LP.
Jeg er slett ikke tvilende til at nervesystem kan påvirkes i positiv retning med ulike teknikker, men før det blir greit å charge syke mennesker 17 000 kroner for et tredagers kurs, er det ønskelig at det blir framlagt dokumentasjon på hva behandlingen går ut på og hvordan den evt. fungerer. Før det gjør dét, synes jeg mediene må vise ansvar ved å innta en litt mer objektiv holdning til denne type “mirakelkurer”.
Hei.
Jeg skal prøve LP!Har vært syk i noen år nå, men om én måned reiser jeg til London. Hele prosessen fra nå, og til et halvt år etter kurset skriver jeg åpen dagbok/blogg for de som er intereserte i å følge med på progresjonen, og vite hva som egentlig skjer fra A til Å. Jeg går inn med et åpent sinn, men håper dette vil fungere.
(Til “ME-pappa” = Kurset koster 7000 kr, ikke 17000. :) )
Jeg forstår at presset fra andre kan være veldig vanskelig. Og en frisk person vil aldri forstå hvor ufattelig slitsomt det vil være for en ME-syk med en utlandsreise, og et kursopplegg. Bare tanken kan være utmattende. Men jeg forstår ikke helt hvorfor det råder så veldig mistillit til LP. Er det slik at dere ikke tror helt på de som kommer hjem og sier de er friske, eller tror dere ikke på at det vedvarer?
Det er generelt en forestilling hos mennesker, om at dersom man har vært syk lenge, så tar det lang tid å bli frisk. Slik er det nødvendivis ikke :)
Ellers er det interessant å lese på bloggen din.
Mvh
Marianne
Jeg skal prøve LP! Om én måned drar jeg til London. Jeg skriver/skal skrive en slags åpen dagbok/blogg hvor jeg forteller hva som skjer med meg hver steg av veien. Dette gjør jeg for at andre skal kunne se hva som skjer med meg fra et et halvt år i forveien til et halvt år etter kurset.
(Vennligst slett forrige kommentar, da jeg fikk med litt av kladden nederst, hehe:)
Hei Hei
Jeg skal prøve LP!Har vært syk i noen år nå, men om én måned reiser jeg til London. Hele prosessen fra nå, og til et halvt år etter kurset skriver jeg åpen dagbok/blogg for de som er intereserte i å følge med på progresjonen, og vite hva som egentlig skjer fra A til Å. Jeg går inn med et åpent sinn, men håper dette vil fungere.
(Til “ME-pappa” = Kurset koster 7000 kr, ikke 17000. :) )
Jeg forstår at presset fra andre kan være veldig vanskelig. Og en frisk person vil aldri forstå hvor ufattelig slitsomt det vil være for en ME-syk med en utlandsreise, og et kursopplegg. Bare tanken kan være utmattende. Men jeg forstår ikke helt hvorfor det råder så veldig mistillit til LP. Er det slik at dere ikke tror helt på de som kommer hjem og sier de er friske, eller tror dere ikke på at det vedvarer?
Det er generelt en forestilling hos mennesker, om at dersom man har vært syk lenge, så tar det lang tid å bli frisk. Slik er det nødvendivis ikke :)
Ellers er det interessant å lese på bloggen din.
Mvh
Marianne
Hei.
Jeg skal prøve LP!Har vært syk i noen år nå, men om én måned reiser jeg til London. Hele prosessen fra nå, og til et halvt år etter kurset skriver jeg åpen dagbok/blogg for de som er intereserte i å følge med på progresjonen, og vite hva som egentlig skjer fra A til Å. Jeg går inn med et åpent sinn, men håper dette vil fungere.
(Til “ME-pappa” = Kurset koster 7000 kr, ikke 17000. :) )
Jeg forstår at presset fra andre kan være veldig vanskelig. Og en frisk person vil aldri forstå hvor ufattelig slitsomt det vil være for en ME-syk med en utlandsreise, og et kursopplegg. Bare tanken kan være utmattende. Men jeg forstår ikke helt hvorfor det råder så veldig mistillit til LP. Er det slik at dere ikke tror helt på de som kommer hjem og sier de er friske, eller tror dere ikke på at det vedvarer?
Det er generelt en forestilling hos mennesker, om at dersom man har vært syk lenge, så tar det lang tid å bli frisk. Slik er det nødvendivis ikke :)
Ellers er det interessant å lese på bloggen din.
Mvh
Marianne
Jeg skal prøve LP! Om én måned drar jeg til London. Jeg skriver/skal skrive en slags åpen dagbok/blogg hvor jeg forteller hva som skjer med meg hver steg av veien. Dette gjør jeg for at andre skal kunne se hva som skjer med meg fra et et halvt år i forveien til et halvt år etter kurset.
Jeg kan ikke snakke for alle, men min kritikk av Parker og LP kommer av at det er udokumentert, selvsagt ikke fordi jeg ikke tror folk blir friske når de sier det.
Vi vet ikke mye om verken hvor mange det virker på, eller hvor lenge det virker. Om det virker på DEG, vet vi ikke noe om hvordan det vil eller ikke vil virke på andre.
Oi, jeg ser det ble litt klussete det innlegget mitt. Beklager det. Kom visst opp 3 ganger nesten.
Men som svar på svaret ditt, vil jeg bare si at det er blitt gjort noen undersøkelser på de som har blitt friske etter LP. Over seks måneder etter de kom hjem, tror jeg det var. Var et foredrag om dette, som ble holdt for fysioterapeuter, leger, sykepleiere, m.fl, i Oslo. Skulle ønske jeg kunne gi deg mer informasjon, men jeg fikk bare høre det av en som jobbet som fysioterapeut.
Det gjøres hvertfall undersøkelser av de som er blitt friske, vet jeg. Forhåpentligvis kan vi snart se dokumentasjonen.
Men det jeg tenker, er at det ikke ville blitt så mye hysteri rundt, og fokus på Lightning Process, om ikke det hadde funket. Hadde ingen blitt bedre, eller friske, så ville det aldri blitt kjent. LP lever på utrolige statistikker, og ordet til dem som er kommet hjem, og fått livet tilbake. Slike ord, sprer seg som ild i tørt grass. Dette er for meg, nok dokumentasjon tenkte jeg :) Derfor skal jeg prøve.
Forresten, jeg har nettopp skrevet et sammendrag av det foredraget Phil Parker hadde i Norge, hvor han fokuserer på M.E, og LPs effekt på M.E-syke. : http://marianne.sier.no/archives/102#comment-74
Veldig interessant om du lurer på teorien bak LP-M.E :)
P.S: Jeg er ikke enda en forkynner av LP, jeg synes bare det er interessant, og gleder meg til å finne ut av hva dette er. Vet ikke om det vil funke på meg engang:)
Ønsker deg alt godt fremover,
Mvh
Marianne
P.S: Jeg siterte deg, på bloggen min. Håper det er greit. DU må selvfølgelig bare si ifra om du vil jeg skal ta det vekk.
Hei-
jeg smurfa på nett og havna på denne bloggposten. hvis dere fremdeles lurer på linken mellom VG og LP: Live Landmark har jobbet som journalist i VG. Hun driver med LP i Norge. Kanskje det er linken?
Hei Kirsti
Det kan sikkert forklare noe. Men jeg har registrert at NrK og Tv2 også har fremstilt LP og Landmark ganske unyansert. Hun er en god markedsfører, og på nettprat etter TV2-innslaget unngikk hun alle “ubehagelige” spørsmål glatt.