Om forfatteren:

Håp

En søndag i mars

Sist du var her, hadde du vært ganske bra i flere uker. Du ble først veldig dårlig, og så har du vært rimelig bra siden. Og det var noe annet i blikket, mer liv, mindre smerte, mer glede. Og håp.

Du var på en måte seg selv igjen.

Er det lov å håpe? Ja, det er lov. Men tør jeg? Kanskje tør jeg ikke, men jeg vil.

Søndagen etter

Du ble dårlig igjen. Men du sa at nedturene har vært verre før. Du er ikke såå dårlig, sa du.

Jeg holder fast ved håpet. Jeg vil og jeg tør. For om du tør, hvorfor skulle ikke jeg?

Håp. Drømmer og håp. Av drømmer og håp spinner vi fremtiden.

Popularity: 29% [?]

Arkivert som: Livet med ME

Tagget som:

RSSKommentarer (2)

Legg inn en kommentar | Trackback URL

  1. Lothiane says:

    Den traff, ja…. Uff, håper det begynner å gå oppover altså!
    *klem* fra meg

  2. Iskwew says:

    Ja, det håper jeg også. Men det er skjør fremgang. Og så ønsker vi jo så veldig den fremgangen, at håpet tennes veldig fort.

    Det er viktig å huske at det tar tid, masse tid. Selv om progresjonen for ungdommer med ME er bedre enn for voksne.

    *klem* til deg også!

Legg inn en kommentar