Den mest skremmende damen som finnes

det er ikke Tante Sofie, Magica fra Tryll, Hilary Clinton eller Siv Jensen, om du trodde det. Det er Parfymeridamen. Hun er skikkelig skremmende, med mindre du er en selv.

Bak disken i Parfymeriet står hun. Perfekt på håret. Klassisk og elegant kledd. Med feilfri hud, diskret og vakkert sminket. Smilende og tjenestevillig sier hun “Er det noe jeg kan hjelpe med?”

Foran disken står du. En lørdag formiddag; ute pøsregner det, og du skulle egentlig bare ut for å handle middag. Men så kommer du kanskje på at du trenger hårspray.

Siden du bare skulle handle brød, melk og middag og så komme deg hjem igjen, med Tigerunge på slep, slang du bare på deg olabukse og en hettegenser. Håret er knapt nok gredd, og den som tror du sminker deg på den tiden av døgnet for å gå et slikt ærend, tar helt feil. Alldeles feil. Og det lever du godt med.

Til du står inne i parfymeriet og foran Parfymeridamen. Da skjønner du at du ser ut som et middels takras, og det har sikkert alle andre allerede oppdaget. Selv ser du det ikke før du ser kontrasten mellom Parfymeridamen og deg i en av de mange speilene som er inne i Parfymeriet. Det er en mager trøst at du alltid (på autopilot rett i etterkant av tannpussen) husker parfymen, og det er ingen billig paddeflat duft, det er den dyre og eksklusive. For tenk!

Men det hjelper egentlig ikke, der du står i hettegenseren fra Levi’s foran Parfymeridamen i mørkeblå bukse og hvit nystrøket bluse. Det hjelper rett ut sagt ikke i det hele tatt.

“Jeg trenger en hårspray”, sier du.

Parfymedamen nikker forståelsesfullt (noe hun har all grunn til) og spør hvilken type. Skal den løfte håret? Forme det? Stiv? Ikke stiv?

“Ehh.. kan ikke du foreslå noe?”, mumler du. Og Parfymeridamen ser studerende på gardin-luggen din og gjør det. Du trenger ikke spørre om prisen. Det blir dyrt. Verre er ikke det prisoverslaget.

“Er det noe mer jeg kan hjelpe deg med?” sier Parfymeridamen. Og du skjønner jo bare ved et blikk på henne at selvsagt, selvsagt og helt sikkert, kan hun det. Og hun vet det med sikkerhet.

“Ehhh… kanskje en ny mascara?”, sier du, nølende, selv om du vet at du er et så lett offer at det er helt latterlig, egentlig. Du kommer minst til å gå ut med en ny mascara, i tillegg til hårsprayen.

Så får du en grundig gjennomgang av det nyeste på mascarafronten, mens Parfymeridamen studerer ditt ganske så begredelige ytre for å finne ut om det er noe, NOE i hele verden som kan redde deg. Det er det heldigvis, og igjen, du trenger ikke spørre om prisen. Det blir dyrt.

“Trenger du kanskje en kajalblyant?”, spør Parfymeridamen. Som om det egentlig er noe å lure på. Et blikk er nok til å konstatere at selvsagt, selvsagt trenger du det. Du bare nikker. Så klart trenger du det. Den som ligger i sminkepungen (og sjelden er i bruk) funker ikke.

“Ja, den jeg har er så tørr og vanskelig å legge på”, sier du for å understreke at du faktisk har en kajal-blyant, mens du studerer damens vakkert trukne kajal-streker og skjønner at du må øve betydelig mer enn du har, for å få til noe lignende. Betydelig mer. Og ikke spør om prisen. Det blir dyrt. Du vet det. Og det at du ikke spør om prisen, viser i hvert fall for Parfymeridamen at du har råd til produktene hennes. Det er da noe.

Du er nå kommet til et punkt der du lar det stå til. For å komme Parfymeridamen i forkjøpet, sier du: “Hmmm. Kanskje noen øyenskygger også?” Hun nikker enig, selvsagt gjør hun det. “Har du et merke du foretrekker?”, spør hun. Da er du et nanosekund fra å miste all verdighet. Du begynner å fnise. Tross alt trenger Parfymeridamen bare å se på deg for å skjønne at du ikke har et øyenskygge-merke du foretrekker! Du har jo overhode ikke snøring. Men du tar deg kraftig sammen, biter deg i leppen og klyper deg på hånden for å stoppe fnisingen før det er ute av kontroll, og du som sagt mister all verdighet. Da hadde seansen gått fra ille til verre.

Etter en stund finner Parfymeridamen den perfekte øyenskygge-kvartett til deg. Hvorpå hun går over til å forklare hvordan du skal legge den. Hun har selvsagt forstått at du ikke har snøring. Dermed blir du stående der som et fe i flere lange minutter og får utgreininger om hvordan du legger skyggen, hvilke farger hvor, når og til hva. Du nikker, hmmm’er, og til slutt sier du takk for veldig gode tips. Igjen. Det blir dyrt.

“Nei, nå tror jeg at jeg må gi meg, før det blir for dyrt”, sier du forsiktig. Du vet at det allerede er det, og forsøker å ta tilbake kontrollen.

Så kommer nådestøtet. “Men du”, sier Parfymedamen mens hun smiler forståelsesfullt. “Clarins har kommet med en veldig god dekk-krem. Den er glimrende til å dekke for eksempel blå ringer under øynene”, fortsetter hun, og i det hun sier det, ser du deg i speilet. Og skjønner at den må du i hvert fall ha. Parfymedamen har overhode ikke blå ringer under øynene. Selvsagt har hun ikke det.

Når du kommer hjem blir du sittende å fundere på om de gjør noe med belysningen på Parfymerier, slik at du blir seende ekstra ille ut. “Ser jeg virkelig så ille ut?”, spør du deg selv. Kanskje er det kontrasten til Parfymeridamen som gjør det? Ikke godt å si. Hvorom allting er, har du gått fra høyde 170 cm over havet til 150 cm eller så. Parfymeridamen er forøvrig blond og 185 høy, omtrent.

Du sier “Takk, nå skal jeg ikke ha noe mer”, og føler at noe av kontrollen er gjenvunnet. Til du får se summen damen skal ha for herlighetene. 1.265 kroner står det der du skal trykke kode+klar. Og du gjør det uten å mukke. Du vil miste siste rest av verdighet om du leverer tilbake noen av varene fordi det ble for dyrt. Det er rett og slett uaktuelt.

Med parfymeripose, rosa sminkepung på kjøpet og fornøyd Tigerunge (som benyttet sjansen til å få is og nytt Fantomet-blad for å la deg være i fred med Parfymeridamen) går du litt betuttet hjem. Du spør deg selv hvordan det hadde seg at du gikk på Parfymeridamens limpinne denne gangen også. Det er jo ikke første gang. Skap, skuffer og mapper viser noe helt annet.

“Kom gjerne tilbake om du trenger en leppestift!”, sier Parfymeridamen i det du er på vei ut.

Parfymeridamen er skummel, rett og slett. Og skremmende dyktig.

 Iskwew © 2.juli 2007

 Ø